Med sommeren i full gang er det mange som kjøler seg ned i svømmebassenger.
Noen av stoffene som lages når klor i vannet reagerer med forbindelser i menneskelig svette, urin eller skitt er imidlertid ikke så forfriskende.
Nå har forskere sammenlignet effektiviteten til forskjellige vannbehandlingsprosesser for å redusere disse såkalte desinfeksjonsbiproduktene (DBP).
De rapporterer resultatene sine i ACS' tidsskrift Environmental Science & Technology.
Klor tilsettes vanligvis bassengvannet for å drepe skadelige mikrober. Dette desinfeksjonsmiddelet kan imidlertid reagere med stoffer i bassengvannet -- hvorav mange introduseres av svømmere selv -- for å danne DBP, som kan irritere øyne, hud og lunger. De fleste bassengsystemer resirkulerer vann kontinuerlig gjennom ulike behandlingstrinn for både å desinfisere vannet og redusere DBP og deres forløpere.
Men på grunn av vanskeligheten med å sammenligne svømmebassenger med forskjellige forhold, for eksempel antall svømmere, klordosering eller påfyllingsvannkvalitet, vet forskerne foreløpig ikke hvilken strategi som er den beste.
Så Bertram Skibinski, Wolfgang Uhl og kolleger ønsket å sammenligne flere vannbehandlingsstrategier under de kontrollerte og reproduserbare forholdene til et svømmebassengsystem i pilotskala.





